Hvordan virker M-Bus?
På M-Bus er det nøyaktig én master, for eksempel en datalogger, og mange slaver: målerne. Masteren sender ved å endre bussspenningen. En logisk 1 tilsvarer full bussspenning, en 0 en spenning som er ca. 12 V lavere.
Målerne svarer ikke med spenning, men med strøm. De øker strømtrekket sitt kortvarig med 11 til 20 mA, og masteren registrerer endringen. Fordi M-Bus-grensesnittet i måleren forsynes fra bussledningen, skåner avlesningen også batteriet i vann- og varmemålere.
En forespørsel foregår alltid likt: Masteren sender kommandoen REQ_UD2 til en adresse, måleren svarer med RSP_UD og leverer datasettet sitt med målerstander, øyeblikksverdier, serienummer og status. Deretter er det neste målers tur.
Primær- eller sekundæradresse?
Hver måler på bussen trenger en entydig adresse. M-Bus har to måter å gjøre det på:
- Primæradresse: et tall fra 1 til 250 som stilles inn på måleren. Det går raskt, men hvis en adresse er tildelt to ganger, svarer to målere samtidig, og svaret kan ikke brukes.
- Sekundæradresse: et åttesifret identifikasjonsnummer, som regel serienummeret, supplert med produsent, versjon og medium. Den er entydig fra fabrikken og trenger ikke å stilles inn.
I større anlegg er sekundæradressering den sikre veien. Masteren finner målerne med et søk og henvender seg deretter målrettet til dem.
Hvor mange målere kan én M-Bus-master håndtere?
Grensen settes av strømmen masteren kan levere. I hvile trekker hver måler én standardlast på 1,5 mA. En master for 250 målere må altså levere 375 mA bare til hvilestrømmen, pluss reserve til svarene.
I tillegg kommer ledningen: Sløyfemotstanden, tur- og returleder til sammen, må ikke overstige 90 Ω. Jo flere målere og jo lengre ledning, desto større må tverrsnittet være. Ofte brukes J-Y(St)Y 2×2×0,8 mm; ett lederpar er nok til bussen. Hvordan du beregner busslasten, viser artikkelen Beregn M-Bus-lasten.
Hvilken topologi er tillatt ved M-Bus?
M-Bus er tolerant med kablingen. Linje, stjerne og tre er tillatt, lederne er polaritetsuavhengige, og det trengs ingen termineringsmotstander. Det skiller M-Bus tydelig fra RS485, der bare en gjennomgående linje fungerer pålitelig.
En plan lønner seg likevel: Mange lange avgreninger øker ledningens kapasitans, og den begrenser i store anlegg den mulige baudraten.
M-Bus i korte trekk
| Egenskap | M-Bus |
|---|---|
| Standard | EN 13757-2 (overføring), EN 13757-3 (dataformat) |
| Ledning | 2 ledere, polaritetsuavhengig, uten termineringsmotstand |
| Topologi | Linje, stjerne eller tre |
| Forsyning | over bussen, fra masteren |
| Hastighet | 300, 2400 eller 9600 baud, som regel 2400 |
| Adressering | Primæradresse 1–250 eller sekundæradresse |
| Typiske enheter | Strøm-, vann-, varme-, kjøle- og gassmålere |
For målere uten kabeltilkobling finnes radiovarianten Wireless M-Bus etter EN 13757-4, utbredt ved vann- og varmemålere.
M-Bus med enheter fra EMU
M-Bus-strømmåleren EMU Professional II finnes som EMU Professional II 3/100 for direkte tilkobling opptil 100 A og som 3/5 for tilkobling via strømtransformatorer.
Som master brukes EMU M-Center: opptil 250 M-Bus-enheter og 1,6 A M-Bus-last, også målere fra andre produsenter. Den sender verdiene videre via Modbus TCP, BACnet IP eller MQTT.